Vår historie

I 1909 gikk noen framsynte og initiativrike grunneiere på Årnes sammen for å gjøre arbeidet med å skaffe vann lettere. Mange slet tungt og brukte mye tid på å bære vann.

I begynnelsen var det hus og gårder rundt Årnes som fikk glede av vanntilførsel gjennom rørledninger. Med årene ble ledningsnettet utvidet, og stadig flere kunne koble seg til.

I begynnelsen var utbyggingen av ledningsnettet svært arbeidskrevende, og vannledninger av trevirke førte til stort vedlikeholdsbehov. Etter hvert kom gravemaskiner og plast som revolusjonerte arbeidet med å legge og vedlikeholde vannledningene.

Styrelederne og styremedlemmene i Årnes Vannverk hadde fram til og med 1960-tallet utført sitt arbeid uten godtgjøring, og Årnes Vannverk hadde ikke egne kontorfasiliteter.

Styreleder sto selv for regnskapsføring, korrespondanse og arkivering. Styremøtene ble avholdt privat eller i ulike lokaler på Årnes uten kostnad for vannverket. På 1960-tallet overtok Raumnes Sparebank ansvaret for regnskapsføringen, og kommuneingeniøren fikk ansvaret for den tekniske ledelsen.

Styret så behov for renseanlegg allerede på 1960-tallet. Det ble arbeidet med å få klausulert Dragsjøen og nedslagsfeltet for å skjerme vannkilden mot forurensninger.

Det var bra med vann dette tiåret, og Årnes Vannverk leverte en god del vann til bygdas tre andre vannverk.

I dette tiåret ble det gjennomført betydelig vedlikehold og oppgradering av ledningsnettet. Bakkeplanering på flere gårder gjorde det nødvendig å legge om og senke vannledninger. Det ble etablert vannkrevende industri på Runni, noe som ga Årnes Vannverk store utfordringer med å sikre nok vann gjennom tilstrekkelig dimensjonert ledningsnett.

Lite nedbør i flere av årene førte til vanningsrestriksjoner og utsettelse av den årlige høstspylingen av hovedledningsnettet. Mye vann ble likevel levert til Fenstad, Skogbygda og Asketjern Vannverk. Vannkildene til disse vannverkene var mindre robuste enn Dragsjøen til å tåle tørke og lite nedbør. Bakteriologisk undersøkelse av drikkevannet viste stort sett tilfredsstillende resultater.

Styret i Årnes Vannverk la ned mye arbeid for å få Nes kommune til å etablere ett felles vannverk for hele Nes.

På 1970-tallet så det ut til at Nes kommune skulle overta bygdas private vannverk og etablere ett felles vannverk for hele Nes. Det kom krav om rensing av drikkevannet. Bygging og drift av renseanlegg var en stor og kostbar investering. Men Nes kommune snudde i saken, og inngikk i 1977 avtale med Sør-Odal kommune om kjøp av drikkevann til de nordlige deler av bygda. Årnes Vannverk måtte da investere i eget renseanlegg, og store ressurser ble brukt til planlegging og bygging av et brukbart renseanlegg.

Årnes Vannverk ble spurt om å overta Asketjern Vannverk som hadde begrenset vannkilde og problemer med å forsyne et økende antall abonnenter med drikkevann.

Året 1990 ble et skille i utviklingen av Årnes Vannverk med utvidet ansvar for drikkevannsforsyningen og betydelig økte økonomiske forpliktelser. Årnes Vannverk overtok driftsansvaret for Asketjern Vannverks forsyningsområde fra 1990, og samme år søkte Nes kommune om ekspropriasjon av Årnes Vannverk.

Fra mars 1990 klarte Årnes Vannverk å forsyne samtlige abonnenter i Asketjern Vannverk med renset vann fra Dragsjøen slik at all forsyning fra Asketjern Vannverks fellesanlegg med Blaker Vannverk kunne avvikles.

Samtidig var Årnes Vannverk kommet et godt stykke på veg med en ny overføringsledning Nordby – Fjellfoten – Haga. Det ble utført betydelig utskifting og vedlikehold av ledningsnettet og pumpestasjonene.

Renseprosessen ble finjustert. Det var restriksjoner på hagevanning enkelte somre dette tiåret.

På 1990-tallet ble det utført omfattende utskiftinger av ledningsnettet, og antallet lekkasjer sank betydelig. Lekkasjeprosenten ligger for de fleste vannverk i Norge på 30–40, mens lekkasjeprosenten i Årnes Vannverk nå er på 18. I den siste tiårsperioden ble det gjennomført betydelige oppgraderinger av renseanlegget og ledningsnettets installasjoner.

Nes kommune ønsket i 2001 at Årnes Vannverk overtok vannforsyningen av hele Nes, men forhandlingene ble brutt i 2002. Dette skyldtes at styret for Årnes Vannverk mente at investeringsbehovet ved en overtagelse ville påført vannverket betydelige underskudd i flere år. Mulighet for utveksling av krisevann mellom vannverk er svært viktig for leveringssikkerheten.

Med dagens løsning er det lagt til rette for utveksling av store mengder reserve- og krisevann mellom Nes kommunale vannverk/Sør-Odal kommunale vannverk, Sørum kommunale vannverk/Nedre Romerike Vannverk og Årnes Vannverk. I tillegg kan noe krisevann utveksles med Blaker Vannverk.

Vannverket har gjennomført organisatoriske og tekniske oppdateringer for å møte fremtiden med større behov for drikkevann innenfor distribusjonsområdet til vannverket, og ikke mist økte krav til kvalitet og dokumentasjon. Den største delen av dette arbeidet kan deles i to faser:

• Den første fasen gikk på å systematisere og utvikle de prosesser og systemer som benyttes for å sikre kvalitet på vårt produkt. Detter gjelder alt fra prosedyrer, HMS, prøveplaner og hvordan det sikres at etablerte system etterleves og benyttes.
• Fase to bestod av automatisering av drift og overvåkning av vannbehandlingsanlegget, distribusjonssystemer inkludert høydebasseng og trykkøkere.